Adam Smiths system of natural liberty and perfect justice (1)

Dette innlegget er det første i en serie korte innlegg om Adam Smith som vil bli publisert på denne bloggen i tiden fremover.

Hvorfor en serie med korte innlegg om Adam Smith? Har ikke moralfilosofen, rettsfilosofen, statsviteren, historikeren og samfunnsøkonomen (en av de aller første) Adam Smith fått nok oppmerksomhet? Mitt korte svar er naturlig nok et nei. Det lange svaret er todelt: 1)Adam Smith er mye sitert men lite lest, og mange tolkninger gir et feilaktig bilde av det grunnleggende samfunnsynet han stod for. Jeg vil derfor gjerne forsøke å formidle et mer nyansert bilde av denne viktige samfunntenkeren. 2) Den andre grunnen er mer personlig. Jeg kan fortsatt huske den spesielle nysgjerrigheten noen korte historiske beskrivelser av Adam Smiths syn på frihandel og arbeidsdeling vekket i meg (omtrent på samme tid som den første folkeavstemningen omkring norsk EF-medlemskap) tidlig på 70-tallet. Det var nok min egentlige introduksjon til samfunnsøkonomisk teori og tenkning - og til den internasjonale liberale idétradisjonen.

En av Adam Smiths spesialiteter besto i å forsøke å forstå samfunnsøkonomien i lys av en universalistisk forståelse av menneskets iboende tilbøyeligheter til å gjøre både gode og mindre gode ting. Blant de gode tilbøyelighetene hører følgende:

• "A propensity to truck and barter"

• Menneskets trang til å bedre sin livssituasjon

• Tilbøyeligheten til å spare og investere i fremtiden

• Opptre med måtehold, forsiktighet og ansvarlighet

Blant de mindre gode sidene, som det gis en hel del historiske eksempler på i Wealth of Nations, hører disse:

• Latskap og tilbøyeligheten til å jukse seg til løsninger

• Fristelsen å lure andre og skjule dårlige hensikter gjennom selvproklamert samfunnsstøtte: "I have never known much good done by those who have affected to trade for the public good"

• Tilbøyeligheten til å monopolisere og tilrive seg privilegier på andres bekostning

Man kan trygt si at Adam Smith fullt ut aksepterte det faktum at han levde i en uperfekt verden. Han søkte heller aldri utopiske idealløsninger. Smith var essensielt en empirisk orientert samfunnskritiker som var genuint opptatt av å påpeke hva han mente burde gjøres for å skape forbedringer i samfunnet. Han var overbevist om at reelle forbedringer måtte tuftes på en realistisk bedømmelse av menneskets tilbøyeligheter - og de forholdene som former menneskets reelle adferd.

Jeg vil driste meg til følgende essensbeskrivelse av Wealth of Nations: Dette hovedverket dreide seg stort sett om å hvordan samfunnsfelleskapet bør forme insitamenter for menneskelig adferd som sannsynliggjør at egeninteressen temmes på en slik måte at den harmoniserer med det felles beste - the common good. For Adam Smith var ikke dette et spørsmål om laissez faire, men en viktig kontinuerlig politisk oppgave for et godt styresett i tråd med "the liberal plan of equality, liberty and justice".

Adam Smith var utvilsomt av den grunnleggende mening at den sikreste veien til samfunnsforbedringer for det store flertallet av vanlige mennesker i sin samtid bestod i å erstatte privilegiesamfunnets "systems of preference and restraint" med "the liberal system of natural liberty and perfect justice". Smith hadde alltid menneskene i tankene når han skrev, og karakteristisk nok hadde han en sterk tendens til å snakke den svake parts sak. Ikke sjelden var den svake parts sak et spørsmål om frigjøring fra undertrykkende avhengighetsforhold og tvang. La meg derfor avslutte med et sitat fra Letters of Jurisprudence, som karakteristisk nok også peker tilbake på hans tanker i The Theory of Moral Sentiments:

"Nothing tends so much to corrupt mankind as dependencey, while independencey still encreases the honesty of the people. The establishment of commerce and manufactures, which brings about this independencey, is the best police for preventing crimes. The common people have better wages in this way than in any other, and in consequence of this a general probity of manners takes place thro' the whole country."