Nyere forskning omkring Adam Smith har bidratt til å kaste nytt lys på hans (i sin tid) betydelige innovasjoner i tenkemåte og forståelse av både samfunnet og økonomien, såvel teoretisk som etisk. Her er noen eksempler som slår meg å være av overraskende stor aktualitet også i vår tid:
1. The impartial Spectator
Adam Smith introduserte i The Theory of Moral Sentiments (TMS) fra 1759 et grunnleggende etisk kriterium for vurdering av menneskelige handlinger - nemlig hvordan en upartisk tilskuer ville vurdert handlingen sett fra utsiden, uten å være part i saken. Med andre ord anbefalte Smith å stille spørsmålet om hvor forsvarlig eller akseptabel en handling er ut fra hvordan prinsippet som kan tolkes å ligge til grunn for handlingens mønster harmonerer med vårt upartiske syn på rett og galt. Denne tanken definerer samtidig Smiths grunnleggende anti-provinsielle holdninger, eller hans universelle humanistiske tenkestil, om man vil. Legg merke til hvor nær denne tanken ligger opp til Immanuel Kants universalitetsprinsipp - og handle på en slik måte at konsekvensene ville være alminnelig gode hvis alle fulgte samme handlingsprinsipp. Eller tenkt på John Rawls rettferdighetsperspektiv, hvor han ber oss tenke over hvordan vi ville sett på blant annet rettferdighet mellom mennesker bak et slør av uvitenhet om vår egen situasjon og bakgrunn i forhold til andres. Som Amartya Sen har antydet, viser dette at Rawls i stor grad var inspirert av Adam Smith i sin egen rettferdighetstenkning. For å holde meg til Sen igjen, så kan vi spørre om ikke tiden er moden for å anvende denne tankens grunnleggende humane og liberale karakter langt sterkere i våre globale relasjoner.
2. Tidsperspektivet i forståelsen av årsaks-og-virkningsforholdet mellom politikk, institusjoner og økonomiens tilstand
The Wealth of Nations (WN) fra 1776 er utvilsomt i langt større grad en analyse av økonomisk historie enn en teoretisk utledning av de mer prinsippielle sammenhengene i økonomien. For å være mer presis, er WN en økonomisk avhandling om årsakene til økonomisk vekst og fremgang i et samfunnsperspektiv. Ikke fullt så opplagt er det at den filosofiske innovasjonen som boken represesenterte i sin tid, og som i ettertid har endret vårt syn på økonomien (og dannet grunnlaget for en helt ny vitenskap) på en helt grunnleggende måten skyldes følgende tankeinnovasjon: Gjennom å forlenge tidsperspektivet radikalt i forhold til det mer vanlige kortsiktige perspektivet, kunne Adam Smith se så mye tydeligere det andre hadde oversett, at konsekevnsene av ulik politikk og ulike institusjoner (spilleregler) først viser seg tydelig over tid og 1) betyr en hel del for mønsteret i måten økonomien utvikler seg på og 2) forklarer mye av forskjellene i levestandard mellom ulike land. Det er etter min mening både relevant og rimelig å trekke en paralell fra denne Smithske innovasjonen til den erkjennelse som mange økonomer gir uttrykk for innenfor empirisk økonomisk forskning; at desto lengre tidsserier med data man har tilgang til, desto større er utsagnskraften i de statistiske analysene.
3. Legg sammen de to tidligere nevnte innovasjonene - hva får vi da?
Gjennom å stille spørsmålet på denne gåtefulle måten ønsker jeg bare å dramatisere en etter min mening svært vesentlig avledning av det upartiske ståstedet og det lange tidsperspektivet. Nemlig dette: Begge stimulerer den intellektuelle nysgjerrigheten og liberaliteten, i den betydningen at det åpne rommet for oppdagelse av ny kunnskap gjennom nysgjerrig utforsking blir så mye større enn før. Derfor skal vi heller ikke bli så altfor overrasket over at Adam Smith hadde en så sterk tilbøyelighet til å søke kunnskap i andre land både direkte, gjennom personlige forbindelser, men også gjennom å tilegne seg litteratur på flere utenlandske språk. For Adam Smith gikk opplysning og dannelse sammen i en harmonisk helhet.
Man kan også si at Adam Smith har lært oss noe viktig om verdien av å legge både intellektuelt sneversyn og partiskhet (og moralisering) til side hvis vi ønsker å forstå verden slik den faktisk er. Er det noen som etterlyser hvor det ble av "egeninteressen" i dette bildet? Svaret er like enkelt som det er lite forstått: For Adam Smith fremstod aldri hensynet til egeninteressen som den eneste motivasjonsfaktor bak menneskets handlinger - kun som et av flere menneskelige motiver. Eller sagt på en annen måte: Adam Smith var en langt mer nyansert tenker enn enkelte overforenklere (inklusive enkelte nobelprisvinnere i samfunnsøkonomi) har villet ha det til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar