Konstruktivt svar fra Innovasjon Norge

Dette innlegget ble publisert på BT.no 26.11.2015


Pål Aslak Hungnes svarer i BT 19. november på mitt innlegg om effektmåling av Innovasjon Norge. Jeg vil gjerne berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid med både effektmålinger og initiativ til mer forskning på området i fremtiden.

Noen av Hungnes’ kommentarer treffer likevel ikke helt min kritikk. Det kan se ut som om Hungnes har oppfattet at jeg er «bekymret for effektmålinger, som alltid vil være å se seg i speilet…», men det er ikke tilfellet. Tvert i mot har jeg i Civita-notatet forsøkt å gi IN anerkjennelse for å ha styrket sitt arbeid med effektmålinger, mål- og resultatstyring. 

Det jeg synes er uheldig er at IN på grunnlag av SSBs effektberegninger, basert på de premissene som er lagt til grunn, gir inntrykk av at det nærmest er bevist at effekten er klart positiv på mange områder. Flere steder i årsrapporten fortelles det at «Innovasjon Norge skaper effekt» og at «Innovasjon Norge virker», og SSBs forbehold om tolkning av egne beregninger må man lete etter i en faktaboks som omhandler «Metode for effektmåling».

Det uheldige er at påstandene blåses opp, samtidig som de viser seg ikke å være holdbare, når de utsettes for en kritisk analyse. Dessuten gjenfortelles påstandene, for eksempel i Forskningsrådets Indikatorrapport 2015. Her kan man for eksempel lese følgende på side 2 i kapitlet som omhandler effekter av FoU og innovasjon:

«En ny undersøkelse viser at kunder som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har gjennomgående høyere salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet enn bedrifter fra en kontrollgruppe som ikke hadde mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen viser også at gründerbedrifter i større grad overlever dersom de har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.»   

Som jeg viser i mitt Civita-notat er ikke slike konklusjoner holdbare. Det skyldes ikke bare de forbehold mot kausaltolkninger som SSB har gitt uttrykk for, men også noen grunnleggende komposisjonsproblemer i analysedesignet og i premissene for de beregninger SSB har gjennomført.

Mitt poeng er videre at når slike positive hovedbudskap kommuniseres og gjenfortelles, så påvirker de også premissene og holdningene for dem som utvikler og beslutter politikken på området. Og, hvis politikerne tror at virkeligheten er mer positiv enn den i virkeligheten er, så er det nærliggende å tro at man blir tilsvarende mindre nysgjerrig på alternativer til status quo. Skjønnmaling av virkeligheten leder derfor lett til bevaring av status quo. Det er etter min mening et problem, fordi jeg er helt enig med Hungnes i at «Behovet for å tenke nytt om innovasjonspolitikken er overmodent».

Følg denne lenken for å se hele debatten:
http://www.bt.no/meninger/debatt/Konstruktivt-svar-fra-Innovasjon-Norge-3491290.html

Hvor godt virker Innovasjon Norge?

Denne kronikken ble publisert på BT.no i dag:


Innovasjon Norges påstander om positive effekter for næringslivet reiser flere spørsmål enn svar.   
Innovasjon Norge presenterte tidligere i år, i forbindelse med publiseringen av sin årsrapport for 2014, et bestemt og offensivt budskap om at «Innovasjon Norge skaper effekt». I styrets beretning heter det: «Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at bedrifter som har fått støtte, har 9,7 prosent mervekst i omsetning, 2,5 prosent mervekst i produktivitet og 0,3 prosent høyere lønnsomhet enn en kontrollgruppe. Effekten av å delta i et innovasjonsmiljø er også positiv. Styret er fornøyd med å ha fått robuste tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har på enkeltbedrifter.» Det ble i samme sammenheng påstått at «nyetablerte bedrifter som er kunde hos Innovasjon Norge, overlever i større grad enn bedrifter som ikke er kunde hos oss.»

Tallene det vises til, ble offentliggjort 13. august, i en rapport som oppsummerer funnene fra et oppdrag SSB fikk av Innovasjon Norge i 2013, for blant annet å måle effekten av Innovasjon Norges virksomhet på norske bedrifter. Etter en kritisk gjennomgang av påstandene sett opp mot SSBs empiriske analyser, som jeg har gjort i et nytt Civita-notat, er det mye som tyder på at ingen av påstandene fra Innovasjon Norge holder mål, og at påstandene dessuten reiser flere kritiske spørsmål enn de gir svar.

Kjernen i problemet ligger i måten man har klassifisert gruppen av kunder og ikke-kunder (kontrollgruppen) på.  Her blir det lagt til grunn en definisjon av kunder av Innovasjon Norge som ikke tar hensyn til hvilken type og omfang av støtte og tjenester den enkelte kunden har mottatt og benyttet seg av. Det blir heller ikke skilt på om kundene, utover støtten fra Innovasjon Norge, også har mottatt støtte via f.eks. Forskningsrådet eller gjennom SkatteFunn-ordningen – hvilket ofte er tilfellet for kunder som får støtte knyttet til innovasjon og nyskaping.  

Så kan man stille spørsmålet: Hva er det man egentlig måler når verken virkemiddelmiks eller støttens omfang er definert? Det er ikke mulig å trekke pålitelige konklusjoner om effekten av Innovasjon Norges næringspolitiske virkemidler på et slikt grunnlag. Virkemidlene favner dessuten et stort spekter; fra tilskudd og lån til rådgivning, kompetanseformidling, eksport- og profileringstjenester mv. Det burde i utgangspunktet være innlysende at det ikke holder å sammenligne uklare størrelser på input mot klare og objektive tall for output, hvis man har som mål å si noe holdbart om produktivitet, det vil si om forholdet mellom input og output av en prosess.

Det er også bemerkelsesverdig stor forskjell på Innovasjon Norges påstander og de sterke forbeholdene SSB klokelig har tatt i tolkningene av sine egne empiriske beregninger:

«Et viktig forbehold ved de effektmålingene som er omtalt her, er at de ikke sier noe om hvorvidt tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme……Analysene tar heller ikke hensyn til om kundene har fått støtte fra andre kilder, eller om den høyere veksten kan skyldes andre faktorer….Det kan selvfølgelig være uobserverbare variabler som også påvirker endringer i utfallsvariablene over tid.  SSB er derfor forsiktig med å tolke resultatene kausalt.» Om overlevelsesraten for gründere sier SSB: «Vi finner ingen støtte for hypotesen at programmene rettet mot nyetablerte foretak/gründere øker overlevelsessannsynlighetene for IN- klienter sammenlignet med kontrollgruppen.»

Hvorfor er dette et problem? Det blir et problem hvis både de som utvikler næringspolitikk og de som har viktige roller i den kritiske offentlighet, ja til og med styret i Innovasjon Norge, lar seg forlede av fordreide virkelighetsbilder, som på overflaten tolkes som «robuste tall for hvilken effekt IN har på enkeltbedrifter», men som i virkeligheten er svært usikre tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har. 

Problemet er dessuten ikke trivielt, fordi det fort leder til en kontraproduktiv beskyttelse av status quo, på et politikk- og fagområde der Norge virkelig trenger både mer nytenkning og et merkbart kompetanseløft. Tatt i betraktning hvor viktig det er at vi nå lykkes med å gjennomføre en dynamisk og produktiv omstilling i norsk økonomi, med innovativt entreprenørskap som drivkraft, er det viktig at den virkelighetsbeskrivelsen og forståelsen som skal legge premisser for fremtidig politikk, løftes opp på et høyere kvalitetsnivå.  

Av Lars Peder Nordbakken, Civita

CIVITA-NOTATET finner du her: http://www.civita.no/publikasjon/nr-28-2015-virker-innovasjon-norge