Innovasjon Norges påstander om positive effekter for næringslivet reiser flere spørsmål enn svar.
Innovasjon Norge presenterte tidligere i år, i forbindelse med publiseringen av sin årsrapport for 2014, et bestemt og offensivt budskap om at «Innovasjon Norge skaper effekt». I styrets beretning heter det: «Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at bedrifter som har fått støtte, har 9,7 prosent mervekst i omsetning, 2,5 prosent mervekst i produktivitet og 0,3 prosent høyere lønnsomhet enn en kontrollgruppe. Effekten av å delta i et innovasjonsmiljø er også positiv. Styret er fornøyd med å ha fått robuste tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har på enkeltbedrifter.» Det ble i samme sammenheng påstått at «nyetablerte bedrifter som er kunde hos Innovasjon Norge, overlever i større grad enn bedrifter som ikke er kunde hos oss.»
Tallene det vises til, ble offentliggjort 13. august, i en
rapport som oppsummerer funnene fra et oppdrag SSB fikk av Innovasjon Norge i 2013,
for blant annet å måle effekten av Innovasjon Norges virksomhet på norske
bedrifter. Etter en kritisk gjennomgang av påstandene sett opp mot SSBs
empiriske analyser, som jeg har gjort i et nytt Civita-notat, er det mye som tyder
på at ingen av påstandene fra Innovasjon Norge holder mål, og at påstandene
dessuten reiser flere kritiske spørsmål enn de gir svar.
Kjernen i problemet ligger i måten man har klassifisert gruppen
av kunder og ikke-kunder (kontrollgruppen) på.
Her blir det lagt til grunn en definisjon av kunder av Innovasjon Norge som
ikke tar hensyn til hvilken type og omfang av støtte og tjenester den enkelte
kunden har mottatt og benyttet seg av. Det blir heller ikke skilt på om kundene,
utover støtten fra Innovasjon Norge, også har mottatt støtte via f.eks. Forskningsrådet
eller gjennom SkatteFunn-ordningen – hvilket ofte er tilfellet for kunder som
får støtte knyttet til innovasjon og nyskaping.
Så kan man stille spørsmålet: Hva er det man egentlig måler
når verken virkemiddelmiks eller støttens omfang er definert? Det er ikke mulig
å trekke pålitelige konklusjoner om effekten av Innovasjon Norges
næringspolitiske virkemidler på et slikt grunnlag. Virkemidlene favner dessuten
et stort spekter; fra tilskudd og lån til rådgivning, kompetanseformidling,
eksport- og profileringstjenester mv. Det burde i utgangspunktet være innlysende
at det ikke holder å sammenligne uklare størrelser på input mot klare og
objektive tall for output, hvis man har som mål å si noe holdbart om
produktivitet, det vil si om forholdet mellom input og output av en prosess.
Det er også bemerkelsesverdig stor forskjell på Innovasjon
Norges påstander og de sterke forbeholdene SSB klokelig har tatt i tolkningene
av sine egne empiriske beregninger:
«Et viktig forbehold
ved de effektmålingene som er omtalt her, er at de ikke sier noe om hvorvidt
tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme……Analysene tar heller ikke hensyn til
om kundene har fått støtte fra andre kilder, eller om den høyere veksten kan
skyldes andre faktorer….Det kan selvfølgelig være uobserverbare variabler som
også påvirker endringer i utfallsvariablene over tid. SSB er derfor forsiktig med å tolke
resultatene kausalt.» Om
overlevelsesraten for gründere sier SSB: «Vi
finner ingen støtte for hypotesen at programmene rettet mot nyetablerte
foretak/gründere øker overlevelsessannsynlighetene for IN- klienter sammenlignet
med kontrollgruppen.»
Hvorfor er dette et problem? Det blir et problem hvis både
de som utvikler næringspolitikk og de som har viktige roller i den kritiske
offentlighet, ja til og med styret i Innovasjon Norge, lar seg forlede av
fordreide virkelighetsbilder, som på overflaten tolkes som «robuste tall for
hvilken effekt IN har på enkeltbedrifter», men som i virkeligheten er svært
usikre tall for hvilken effekt Innovasjon Norge har.
Problemet er dessuten ikke trivielt, fordi det fort leder til
en kontraproduktiv beskyttelse av status quo, på et politikk- og fagområde der Norge
virkelig trenger både mer nytenkning og et merkbart kompetanseløft. Tatt i
betraktning hvor viktig det er at vi nå lykkes med å gjennomføre en dynamisk og
produktiv omstilling i norsk økonomi, med innovativt entreprenørskap som
drivkraft, er det viktig at den virkelighetsbeskrivelsen og forståelsen som skal
legge premisser for fremtidig politikk, løftes opp på et høyere kvalitetsnivå.
Av Lars Peder Nordbakken, Civita
CIVITA-NOTATET finner du her: http://www.civita.no/publikasjon/nr-28-2015-virker-innovasjon-norge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar