Pål Aslak Hungnes svarer i BT 19. november på mitt innlegg om effektmåling av Innovasjon Norge. Jeg vil gjerne berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid med både effektmålinger og initiativ til mer forskning på området i fremtiden.
Noen av Hungnes’ kommentarer treffer likevel ikke helt min
kritikk. Det kan se ut som om Hungnes har oppfattet at jeg er «bekymret for
effektmålinger, som alltid vil være å se seg i speilet…», men det er ikke tilfellet.
Tvert i mot har jeg i Civita-notatet forsøkt å gi IN anerkjennelse for å ha
styrket sitt arbeid med effektmålinger, mål- og resultatstyring.
Det jeg synes er uheldig er at IN på grunnlag av SSBs
effektberegninger, basert på de premissene som er lagt til grunn, gir inntrykk
av at det nærmest er bevist at effekten er klart positiv på mange områder. Flere
steder i årsrapporten fortelles det at «Innovasjon Norge skaper effekt» og at
«Innovasjon Norge virker», og SSBs forbehold om tolkning av egne beregninger må
man lete etter i en faktaboks som omhandler «Metode for effektmåling».
Det uheldige er at påstandene blåses opp, samtidig som de
viser seg ikke å være holdbare, når de utsettes for en kritisk analyse.
Dessuten gjenfortelles påstandene, for eksempel i Forskningsrådets
Indikatorrapport 2015. Her kan man for eksempel lese følgende på side 2 i
kapitlet som omhandler effekter av FoU og innovasjon:
«En ny undersøkelse viser at kunder som har fått støtte fra Innovasjon
Norge, har gjennomgående høyere salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet
enn bedrifter fra en kontrollgruppe som ikke hadde mottatt støtte fra
Innovasjon Norge. Undersøkelsen viser også at gründerbedrifter i større grad
overlever dersom de har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.»
Som jeg viser i mitt Civita-notat er ikke slike konklusjoner
holdbare. Det skyldes ikke bare de forbehold mot kausaltolkninger som SSB har gitt
uttrykk for, men også noen grunnleggende komposisjonsproblemer
i analysedesignet og i premissene for de beregninger SSB har gjennomført.
Mitt poeng er videre at når slike positive hovedbudskap
kommuniseres og gjenfortelles, så påvirker de også premissene og holdningene
for dem som utvikler og beslutter politikken på området. Og, hvis politikerne
tror at virkeligheten er mer positiv enn den i virkeligheten er, så er det
nærliggende å tro at man blir tilsvarende mindre nysgjerrig på alternativer til
status quo. Skjønnmaling av virkeligheten leder derfor lett til bevaring av
status quo. Det er etter min mening et problem, fordi jeg er helt enig med
Hungnes i at «Behovet for å tenke nytt om innovasjonspolitikken er overmodent».
Følg denne lenken for å se hele debatten:http://www.bt.no/meninger/debatt/Konstruktivt-svar-fra-Innovasjon-Norge-3491290.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar