Tre grep for en mer robust penge- og finanspolitikk

En forkortet utgave av artikkelen ble publisert i DN 23.06.2010

Vi befinner oss nå i en ny fase av den internasjonale økonomiske krisen som ble utløst av finanskrisen i 2008. Etter en serie av store offentlige redningsaksjoner, sterke budsjettstimulanser, samt en eksepsjonell ekspansiv pengepolitikk med et vedvarende rekordlavt rentenivå, står mange land i Europa nå overfor en ny makroøkonomisk hovedutfordring. Den nye hovedutfordringen består i å løse den truende gjeldskrisen gjennom nye tillitsbyggende grep for å styrke de offentlige budsjettene, uten samtidig å ødelegge kimene til ny økonomisk oppgang.

I internasjonalt perspektiv står vi i Norge fortsatt i en særstilling, med våre robuste statsfinanser. Norsk nærings- og arbeidsliv er til nå også rammet mildere av den internasjonale nedgangsperioden sammenlignet med mange andre land. Den spesielle økonomiske handlingsfriheten som regjeringen har må imidlertid ikke bli en sovepute, og heller ikke en unnskyldning mot å ta viktige grep for fremtiden.

Samtidig som vi støtter regjeringens skrittvise vei tilbake til handlingsregelens krav til statsbudsjettet, mener Venstre at tiden nå er moden for å konkretisere en mer stabiliserende penge- og finanspolitikk for fremtiden. Venstre foreslår tre penge- og finanspolitiske hovedgrep som vil gjøre norsk økonomi bedre rustet til å motstå fremtidige økonomiske kriser og konjunktursvingninger:

• En pengepolitisk reform som mer effektivt motvirker sterk kredittvekst og utvikling av destabiliserende finansielle bobler
• Strengere krav til egenkapitaldekning og likviditetsreserver i banker og andre finansforetak
• Styrking av mangfoldet og virksom konkurranse i finansnæringen

Norges Banks pengepolitiske mandat bør utvides

Vi har ennå ikke tatt konsekvensene av en viktig lærdom fra den norske bankkrisen på 80-tallet, som på nytt ble aktualisert av den siste finanskrisen. For å motvirke overdrevet sterk kredittvekst er det ikke tilstrekkelig for Norges Bank å operere med et snevert inflasjonsmål knyttet til konsumprisindeksen. Gjentatte erfaringer har tydelig vist at denne snevre tilnærmingen til inflasjonsstyring lett skaper et slør for de problemene som skapes gjennom en overdrevet sterk penge- og kredittvekst. Dette skyldes at den farlige formen for kredittvekst i stadig større grad gir seg til kjenne gjennom oppbåste priser på boliger, eiendommer og verdipapirer – priser som ikke er innebygget i konsumprisindeksen.

Derfor mener Venstre at det nå er viktig at det blir foretatt en konkret utredning med sikte på å utvide Norges Banks mandat, slik at dette sterkere enn i dag gir sentralbanken et uttalt krav om også å motvirke overdreven oppblåsning av prisene på kredittsensitive aktiva som boliger, eiendommer og verdipapirer. Etter Venstres mening vil en slik utvidelse av Norges Banks mandat også gi et viktig bidrag til å styrke sentralbankens reelle muligheter til å ivareta en av sine eksisterende hovedoppgaver; å fremme finansiell stabilitet.
I denne sammenheng bør det også vurderes å gi Norges Bank nye motsykliske virkemidler, som et mandat til å endre minimumsnivået på egenkapitaldekning blant banker og finansforetak innenfor et fastlagt handlingsrom. En slik forsterkning av sentralbankens virkemidler vil dessuten være helt i tråd med de retningslinjer som er foreslått i Basel Committee on Banking Supervision og i Financial Stability Board.

Strengere kapital- og likviditetskrav for banker og finansforetak

Det overordnede målet for det pågående internasjonale arbeidet med nye finansregulatoriske reformer (Basel III) er å utvikle et bank- og finanssystem som vil virke mer stabiliserende inn på den økonomiske utviklingen, og bidra til å minske både risikoen og de negative virkningene av fremtidige finanskriser. Venstre mener at Norge bør gi et tydelig bidrag i dette arbeidet gjennom å være blant de første landene som gjennomfører nye og strengere internasjonale krav til banker og finansforetak. Sentralt i dette arbeidet står økte risikoavveide krav til egenkapitaldekning, samt strengere krav til likviditetsreserver. Mer robuste banker og finansforetak, som på egen hånd tåler å stå i mot kortsiktige likviditetskriser, er av stor betydning for norsk næringslivs langsiktige utvikling og verdiskaping.

Norge har allerede et aktivt Finanstilsyn som fører betryggende tilsyn med banker og finansforetak. Venstre mener likevel at det i tråd med Basel III prosessen også bør utredes å gi Finanstilsynet en utvidet instruksjonsmyndighet, for å styrke myndighetenes motsykliske virkemidler. Helt konkret bør det utredes å gi tilsynet rett til å kreve, innenfor nærmere bestemte rammer, at det enkelte finansforetak må avsette større tapsreserver basert på økt risikoeksponering og/eller unormalt sterk kredittvekst – og tilsvarende lempninger hvis utviklingen går i motsatt retning.

Slå ring rundt en mangfoldig bank- og finansnæring

En av de viktigste lærdommene fra de senere tiårs bank- og finanskriser i Norge er at de lokale, selveiende sparebankene har utgjort det klart mest stabiliserende elementet i det private delen av finansnæringen. Venstre mener det er av stor betydning for både norsk økonomi og mange lokalsamfunn at det desentraliserte mangfoldet som sparebankene representerer sikres i et fremtidsrettet perspektiv. Derfor vil Venstre slå ring rundt sparebankenes institusjonelle status som selveiende finansinstitusjoner, kreve at alle finanspolitiske reguleringer og tiltak bør tilstrebe størst mulig grad av likebehandling mellom små og store aktører, samt medvirke til at Konkurransetilsynets rolle i finansmarkedet styrkes.